Det underlige Flokofallet

 

En hører det lenge før en kommer dit, uansett hvilken kant man kommer fra ser en det ikke før en plutselig er der.
Flokofallet er Lillehammers høyeste fossefall med 32 meter fallhøyde. Bilvegen innover tar av fra lokalvegen i Vingrom der det bl a er skiltet til ”Lerduebane” (Burmavegen). Kjør innover ca 6-7 km til skiltet med ”Flokofallet” dukker opp ved Brubakken. Letteste adkomstvei er her fra Ringflatdammen som er en gammel fløtningsdam. Man bør bruke gummistøvler for går en herfra må en krysse Flokoa et par ganger. En annen mulighet er å ta seg inn langs en skogsbilveg lenger syd, men den veien er ikke merket til fallet. Fra Ringflaten går en etter skiltet og merket sti, og det tar ca 15-20 minutter å gå inn.
Når man kommer ned til elva blir vegetasjonen frodigere, og bregnene kan bli nesten mannshøge i dette fuktige lune elvegjelet. Flokoa kommer fra nordre Sjogvatnet og i glassverkene sin glanstid (17-1800 tallet) ble det fløtet tusenvis av kubikk lakterved ned her fra Vestfjellet, og videre Rinna ned til Vingrom. (Lakterveden ble brukt til å fyre opp glassverksovnene som smeltet sanden).



Det lønner seg å bruke ”vadestokk” å støtte seg til når en skal krysse Flokoa, og vanligvis ligger det slike på parkeringa ved damhytta på Ringflaten. Fosseduren kan høres ei god stund før man er framme, og plutselig dukker den opp, et flott skue hvis vannføringen er god.

Litt mindre vannføring etter tørrvær. (Foto: Gunn Mari Johansen)


Som smågutt kan jeg huske at vi fiska under fossen, og var det mye vatn så var det vanskelig å få slengt marken uti, den ble blåst tilbake av trykket fra vatnet. Det var ikke lenge vi holdt ut i ”uværet”, men som regel sto det pen ørret her, surstoff fikk den i hvertfall nok av. Fallet er over 30 m høyt.