Godåsdammen

 

Fløtingen i Vismunda starta opp i 1780, og det var lakterved og tømmer som skulle fraktes ut av Vestfjellet, elva var eneste fornuftige transportmåte.

Veger fantes ikke, og transport med hest var utelukket pga de lange avstandene. Biri Glassverk hadde behov for store mengder lakterved, og konkurrerte med Jevne Glassverk i Vingrom om veden fra Fåbergskogene.

Lakterveden var 2 alen lang (ca 1.24m) og navnet kommer av at veden ble lagt opp i laktere, som er det samme som favner. Tømmeret skulle ut det og, også her var elva vegen. Elvene var gode å ty til i mangel på andre transportmidler.


Vismunda hadde for liten vannføring til de store mengdene med tømmer, til og med i snøsmeltinga om våren ble det for lite, dammer måtte bygges. Storlondammen ble den første, bygget i 1878, men fortsatt ble det snaut.

Så kom Godåsdammen i 1908, enorme vannmengder ble demmet opp, og det ble sagt at det gikk 5-6 Storloner i Godåsdammen.


Olav Hovland har skildret noe av slitet med fløtinga der: ”Karene laget fem flåter som de skulle bruke til å skyve tømmeret sørover med. De staket i 12 timer før de var framme ved midnatt. Kl. fire måtte de være på plass igjen for da skulle dammen slippes”

Alt tømmeret som ble hugget nord i Svartdalen ble fraktet ut på Godåsmyrene i løpet av vinteren, en kan bare tenke seg skuespillet når den første dammen gikk om våren, og tømmeret begynte på sin lange ferd mot lensa i Biri. Fløterne som svingte seg i stokkdansen var harde som tømmeret sjøl, men det er ei anna historie.